Bokmålsordboka
blei 2, bleig
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blei | bleien | bleier | bleiene |
| en bleig | bleigen | bleiger | bleigene |
Opphav
jamfør norrønt bleðgiBetydning og bruk
kile (1, 1) til å kløyve noe med
Eksempel
- drive inn en blei